Bergen stenges!

I dag klokka 12.30 bestemte myndighetene i Norge at Bergen skulle stenges ned. Fra klokka 18 av. Til rødt nivå. Der hvor vi helst ikke skal ha besøk, og det meste lukkes; butikkene, kaféene, treningssentrene. For ikke å snakke om hva det gjør med gatene som blir folketomme og spøkelsesaktige. Jeg kjente det langt inni magen. Jeg ante det komme, men prøvde å leve så normalt som mulig. Håpte i det lengste at det skulle komme litt lettere restriksjoner, at vi kunne få samles i mindre grupper på universitetet, at kaféene kunne holde oppe, men den gang ei. Nå skal Bergen stenges.

Det er ikke noen hemmelighet at jeg syns restriksjonene tidvis har vært for strenge, også denne gangen. Jeg tenker på både økonomien i landet, samfunnets ve og vel og ikke minst den fysiske og psykiske helsen til nordmenn - folkehelsen. Da jeg leste i en artikkel på nrk.no (vil ikke leve lenger) og så Debatten om hvor mange barn og unge som lider, hvor mange som har fått problem med spiseforstyrrelser, hvor mange flere som nå har selvmordstanker ble jeg veldig bekymret og urolig. Er det virkelig verdt alle nedstengningene? tenkte jeg. Hvor mye og hvor lenge skal de betale de som betaler den høyeste prisen i form av ødelagt økonomi, skadet framtid og forverret psyke?

Men dette er en lang diskusjon. En jeg kanskje ikke skal ta her. Jeg merker at jeg føler meg modig bare jeg ymter frampå at jeg har litt andre meninger enn "mainstream", slike meninger burde jeg vel egentlig holde for meg selv. 

Uansett så må jeg forholde meg til restriksjonene og det gjør vondt. Kanskje er jeg i den sårbare gruppen, tenker jeg, selv om jeg ikke har sett på det sånn? Jeg merker i alle fall at det gjør noe med meg, hele kroppen min reagerer når samfunnet stenger ned. Det blir utrygt. Det blir ensomt. Her sitter jeg i en mindre leilighet, helt ny i byen, med forelesninger på Zoom, og har ingen steder å gå. Skal jeg dra hjem? Er det innenfor? Hva er best for helsen min i dette? Hvor lenge vil det vare? Hvordan kan jeg håndtere det på best mulig måte? Spørsmål som dette farer gjennom hodet mitt, jeg blir i beredskap, jeg må handle, noe må jeg gjøre, jeg må legge en plan slik at jeg vet at jeg kommer til å takle den neste uken. Og kanskje flere.

Så jeg har kommet til min første lille krise her i Bergen. Det har gått opp og ned, men generelt veldig bra. Jeg har blitt en del av tre kollokvier, jeg begynner å bli vant med å pugge tegn, jeg har blitt kjent med mange flotte folk i et kristent fellesskap, jeg digger romkameratene mine og det har begynt å bli en hverdag. Denne uka var krevende, men den beste til nå. Fordi jeg endelig begynte å føle meg litt trygg. Og så kommer altså dette og igjen kjenner jeg utryggheten og usikkerheten banke på døra. 

Hva skal jeg gjøre nå? Hvordan skal jeg takle dette her?

Visste du at det gikk an å glemme hvordan en går på skøyter?! Jeg trodde det var det samme som å sykle! Men i dag fant jeg ut noe annet der jeg vaklet omkring første halvtimen på isen. Jeg hadde glemt det! Jeg var skikkelig ustø. Lang tid tok det før jeg følte at jeg hadde skikkelig balansen og ikke så ut som bambi på is. Så trynte jeg, og det gjorde skikkelig vondt, og så var det slutten på det eventyret.

Krista tok meg med på en perle av en restaurant, i en liten bakgate i Bergen sentrum hvor de serverer veldig sunn mat, blant annet vegansk og all slags sånt. Hot pot. Forskjellige supper. Til og med koreansk kimchi hadde de. Det var fantastisk! Det heter Daily Pot og er på førsteplass på tripadvisors ratinger.

Her er vi på Nordnes, ikke så langt fra Akvariet i Bergen. En skikkelig fin tur langs sjøen. Her endte vi opp en time i sola med medbrakt kaffe. Utrolig fin måte å bli kjent med nye mennesker, å gå tur med dem.

Så dette er det jeg leser for tiden. Ble nettopp ferdig med Jordmor på jorda av Edvard Hoem (veldig fin!) Denne boka har solgt over en million kopier! Det fins en egen webside som er laget for den www.crazylovebook.com 

Hver uke har vi lekser. Foruten 17 sider med oppgaver (valgfritt), og ca 35-40 tegn som bør læres, både uttale, tone, kunne leses og skrives (sistnevnte er forferdelig vanskelig). Vi må lese inn noen tekster og skrive en tekst på størrelse med dette. Det er tungt, men også veldig gøy. Jeg er i gang med å overvinne frykten min, og tro på at jeg kan klare dette.