søndag 11. april 2021

Den smertefulle lengselen

 “And I still haven´t found what I´m looking for” - U2


Klokka er tolv, det er lørdag kveld, natt til søndag. Jeg setter på musikk og begynner og danse i stua. Det er lenge siden jeg dansa sist, de siste årene har det for det meste vært kortere perioder med Zumba-trening som har fått hoftene mine til å bevege seg. Det er nesten 15 år siden, 10 kilo siden og en god del bedre fleksibilitet og koordinasjon siden jeg dansa mange timer i uka, og det føles som et halvt liv. Jeg danser altfor lite. Jeg tror vi danser altfor lite. Det er noe med dansen som setter fri, noe vi er skapt til, å bevege oss på denne måten. Nå føler jeg meg for gammel, for ute av trening, for et eller annet. Det ser ikke like bra ut som før, jeg har ikke selvtilliten til det lenger. Men i kveld danser jeg likevel, og er glad jeg er den eneste i leiligheten så ingen kan se meg, og merker at noe løsner inni meg, noe frigjørende. Jeg trenger dette. Å danse minner meg om gamle drømmer, de gamle lengslene, kreativiteten, at alle mulighetene lå foran meg, at alt var mulig. Jeg merker at til mer årene går, så trenger jeg å legges litt i bløt, jeg trenger å bli fri til å lengte og leve fra hjertet, ikke ut fra konformitet og alt som er "riktig", alt jeg har vent meg til, alt jeg vet er mulig, men bare innenfor begrensningene årene har satt for meg. 

Jeg leser for tiden en bok om lengsler, om eventyret vi innerst inne drømmer om å leve ut, selv etter at vi har kjent på livets realiteter, alle slagene vi har fått til nå, all realisme som har blitt prentet inn i oss, alt som ikke er oppnådd og som vi nå tror vi er for gamle til å oppleve. Og hvordan det som var en selvfølge for oss, å leve ut fra hjertet, nå er noe vi må kjempe for å gjøre. Og jeg leser om Jesus som spør de to blinde ved veien hva han kan gjøre for dem, og den lamme hva det er han egentlig ønsker. Jesus er ikke dum, det er ikke det at han ikke kan se det åpenbare, at de er blinde og lamme og gjerne vil ha synet igjen, gjerne kunne gå, men fordi han ser til hjertene deres, til lengslene deres, og ser at noe kanskje har rustet. I 38 år har den lamme mannen ventet, hver dag har noen båret han ned til elven hvor han venter på engelen som av og til kommer og rører opp vannet slik at den første som kommer uti blir frisk. Men han er alltid for seint ute, og nå har han kanskje vent seg til å ligge der, kanskje drømmen om å bli frisk etter 38 år har forsvunnet for han, kanskje han ikke vet hvorfor han ligger der lenger, hva det er han egentlig vil. Kanskje han til og med er redd for å få sjansen til å komme ned i det opprørte vannet, for hva skal han gjøre om han blir frisk? Hvem er han da? Hva skal han skylde på da om han ikke takler livet? Jesus vet dette, han kjenner han selv om han aldri har snakket med han før, og han spør - hva er det du vil jeg skal gjøre for deg? Vil du virkelig bli frisk? Vil du leve ut fra lengslene dine?

Så derfor danser jeg i natt, og kanskje må jeg danse mye oftere. For å være i kontakt med lengslene og kreativiteten og det skapende. Kanskje det er derfor jeg skriver også, og synger. Fordi det er det som minner meg på den jeg er og hvorfor jeg egentlig lever, hva det er jeg ble skapt for. 



“Jeg forstod ikke at skumringen kunne få hjertet mitt til å briste. Så mange lengsler blandet inn. Jeg skulle gitt år av mitt liv for å ha deg her. For å vite at jeg ikke kan miste deg på nytt.” - Fernando Ortega

“Jeg holder nesten på å gjøre noe uanstendig. Jeg prøver å få tak i den utrøstelige hemmeligheten i hver og en av dere - den hemmeligheten som er så smertefull at dere hevner dere på den ved å gi den navn som Nostalgi og Romantikk og Ungdom.” - C. S. Lewis

“Vi lever aldri, men håper å leve” - Pascal

“Når lengselen blir for sterk til å bære, begraver vi den ofte under ville tanker og gjøremål, eller vi prøver å slippe unna det ved å sløve vår umiddelbare bevissthet om livet her og nå. Det er mulig å løpe vekk fra lengselen i årevis, selv i årtier, for en tid, men vi klarer ikke helt å stryke den ut. Den fortsetter å berøre oss i små glimt og hint - i drømmene våre og i våre ubeskyttede øyeblikk.” - The Awakened Heart

(sitat fra boka “Våg å lengte” av John Eldredge)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar