Å gå på vannet

Jeg har skrevet en bok. Tenk at jeg sier det høyt, og det før noe har skjedd. Egentlig er jeg veldig for at vi skal inkludere de rundt oss i prosessene, før de er ferdige. Å fortelle at en har det tøft, mens det pågår, og ikke bare etterpå når alt er bra igjen. Å fortelle at jeg sendte en artikkel til Stavanger Aftenblad før jeg ble antatt, og altså nå, dele med dere at jeg jobber med en bok, uten at en utgivelse er på bordet. På den måten inkluderer jeg dere i prosessen, også om jeg skulle feile og ingen vil gi den ut noen gang. I så fall så får kanskje stoltheten seg en knekk, men jeg gir folk rundt meg en sjanse til å dele vandringen, og nedturene, og være en del av livet mitt når det ikke går så bra. 

Så altså - jeg har skrevet en bok, og den eneste som har lest den er Gro Karete Bråtveit, sjef på Norli på Ålgård, den jeg kjenner som har lest mest bøker og har mest peiling på litteratur, og uten hennes støtte og lesning ville jeg ikke turt å gå videre. Etter at jeg hadde skrevet boken, tok det meg månedsvis før jeg turte å vise den til henne, og jeg satt hjemme og bet negler mens jeg ventet over en måned på hennes bedømmelse. "Vær ærlig!" ba jeg, "du må si det til meg om det ikke er bra!" Da tilbakemeldingen hennes kom, ble jeg først lettet og glad, men så ble jeg redd. For hvis hun sa at det jeg hadde skrevet var bra, måtte jeg jo gjøre noe mer med det!

Siden den gang har det vært VM i procrastination (utsettelse). Det har alltid vært en grunn for at det ikke passer. I fjor vår hadde jeg det for travelt på jobb, i høst begynte jeg å studere i tillegg til jobb, og så var det flytting til Bergen i starten av dette året. Endelig fikk jeg megt meg til et online møte med Gro Karete mens jeg satt i karantene i januar hvor vi diskuterte prosjektet og hva jeg gjorde nå. "Du må skrive hva boken handler om og hva du vil oppnå med den, jeg skal sende deg en liste over forlag jeg tror kan være passende for det du skriver om."

Så har det gått fem måneder til, hvor livet mitt har vært absorbert i kinesiskstudier og å være ny i Bergen, men jeg lovet meg selv at etter eksamen skulle jeg sette meg ned og skrive i alle fall til et forlag. Derav nå. Hver dag jeg har bestemt meg for å gjøre det, skjer det noe annet, eller jeg blir sittende på mobilen. Sist tirsdag ble jeg liggende hele dagen og lese en bok. Men i dag var annerledes. I dag tvang jeg meg i gang. Og om noen minutter går jeg til det drastiske skrittet, å gå på vannet, og sender det jeg har skrevet inn til et forlag. Pust med magen!