Back in Bergen

Jeg er tilbake i Bergen igjen. Her ble jeg ønsket varmt velkommen av en parkeringsbot etter omtrent to timer i byen. En halv time etter - can you believe it - klarte jeg og Arnt Jakob å argumentere oss ut av bot nummer to! (Ja, jeg så på skiltene omkring!) Det skulle tatt seg ut, to parkeringsbøter på en halvtime! Da tror jeg at jeg kunne trukket dyna langt over hodet og blitt der en stund. Men det skulle bli verre. En snau halvtime etterpå klarte jeg, på helt utrolig vis, å kjøre utenfor en liten skrent da jeg skulle parkere bilen (på jakt etter parkeringsplasser som kostet mindre enn 62 kroner timen!). Der stod jeg bom fast, og dette fikk meg ned en liten tur "i kjelleren". De som var med meg, og så opptrinnet, merket seg at jeg var "stille sint" og prøvde å ikke le av meg. Men ikke lenge etter klarte jeg å le av meg selv, legge det ut på Instagram, og motta latter og medfølelse og gode tips. Aller mest lo jeg av Sofie Brauts sammenligning med Eli Hagen sin slottstrapphendelse, og ser for meg - etter mine mange feiltrinn med bil - at dette fort kan bli et økenavn. NAF mente at vi ikke ville klare dette selv, men med dem som standby fikk Krista en time til å få opp bilen på egenhånd, ved hjelp av jekk (som jeg ikke ante jeg hadde), planker fra en container og steiner som lå rundt omkring parkeringsplassen. Det gikk som ved et under, og jeg er per nå fortsatt på hjul rundt i Bergen sentrum, særdeles forsiktig med hvor jeg parkerer og kjører!

Et nytt skoleår er foran meg, og jeg er utrolig spent. Flyttingen var et prøveprosjekt, jeg kunne jo bare dra hjem etter et halvt år, men nå er leiligheten utleid og jeg har bestemt meg for å bli. Sommeren har vært god, full av stranddager, ferie i Lyngdal og mye tid med venner og familie, men også fylt med vansker. Noe inni meg returnerer til Bergen litt knust og litt svakere enn da jeg dro. Jeg ser for meg mine egne vellykka Instagram-bilder denne sommeren, og vet at det bare viser litt av sannheten. Jeg kjenner på min egen sårbarhet og svakhet, og prøver å huske at det er en del av den jeg er, at det er sånn det er nå, og at vi kanskje alle er litt knust, i alle fall i blant, og i alle fall på enkelte områder.