Jeg har fortsatt å lete etter rasjonelle forklaringer på Guds eksistens, og i boka jeg leser er dette andre innvendingen mange folk har mot å tro på Gud. Den rasjonelle forståelsen i dag er at vi nå er såpass opplyste at vi kan forklare verden uten guder og onde ånder, ulikt våre forfedre. Å tro på Gud i dag blir for mange primitivt og spekulativt, og imot fornuften.
Richard Dawkins, en kjent ateist, påstår at det bare er et spørsmål om tid før troen på mirakler må gi etter for vitenskapens fremgang. I letingen min ser jeg litt filmer på YouTube, tenker og leser altså denne boken ‘Saken gjelder tro’ av en tidligere ateist, Lee Strobel, som etter at kona ble kristen satte seg fore å motbevise Guds eksistens. Han endte opp med å bli en overbevist kristen, og i denne boka tar han for seg åtte argument folk har mot å tro på Gud. Den aller største skrev jeg om for noen uker siden, ‘hvordan kan en god Gud tillate så mye ondskap?’ Den andre er altså hvordan under kan forklares rasjonelt, hvis det er mulig. Jeg syns det er veldig interessant, og litt tungt, å sette meg inn i dette stoffet, men vil her gjengi noen av punktene Lee Strobel oppgir som svar på spørsmålet. Så velkommen til litt langlesing på Facebook!
For å finne svar oppsøkte Lee Strobel en ekspert på feltet, Bill Craig, som er forfatter og professor i filosofi, som mener at en ikke må sette sin kritiske vurderingsevne til side for å tro på undere. Allikevel mener han at mirakler er absurd om du ikke tror at Gud finnes. Det rasjonelle ligger i, at om det fins en skaper som planla og skapte universet og holder det oppe minutt for minutt, som er ansvarlig for naturlovene, da er det fornuftig å tro at undere er mulig. Craig mente at undere kan ligge utenfor vitenskapen, men ikke nødvendigvis er i strid med den. Litt på samme måte som etikken, som også ligger utenfor naturvitenskapens område.
Et annet argument er kildene om Jesu under. De fleste nystestamentlige forskere godtar at Jesus gjorde undere, og de fleste kritikere anerkjenner dette. Rudolf Bultmann, en av de mest skeptiske sa at selv om de fleste historiene i evangeliene er preget av legender er det ikke noen tvil om at Jesus gjorde gjerninger som ut fra hans samtids forståelse hadde en overnaturlig guddommelig årsak. “Uten tvil helbredet han syke og drev ut demoner,” innrømte han. Undere er i følge kildene knyttet til den historiske Jesus, og Craig konkluderer med at det bare fins en grunn til å være skeptisk om dette var virkelige mirakler og at den er filosofisk: TROR du at slike hendelser kan skje eller ikke. For begivenhetenes historie er det ikke tvil om.
Så altså, hvis Gud finnes, er det fornuftig å tro på undere. Her er tre grunner til hvorfor.
1. GUD GIR MENING TIL UNIVERSETS OPPRINNELSE. Vitenskapsmenn er i dag ganske enige om at det skjedde “a big bang”. Men til og med den religionskritiske filosofen Hume sa at han aldri har påstått noe så absurd som at noe som helst kunne oppstå uten en årsak. Dette anerkjenner ateister. Filosofen Kai Nielsen sa: “Sett at du plutselig hører et høyt smell og du spør meg: ‘Hva fikk det til å smelle?’ Og jeg svarer ‘Ingen ting, det bare hendte.’ Da ville du ikke godta det.” Vitenskapsmannen Sir Arthur Eddington skrev: “Begynnelsen ser ut til å forårsake uoverstigelige vanskeligheter dersom vi ikke enes om å se på den som utvetydig overnaturlig.” Altså, hva som enn begynner har en årsak, universet har en begynnelse, derfor har universet en årsak.
2. GUD GIR MENING TIL UNIVERSETS MANGFOLD. Craig mener at vitenskapsmenn de siste 50-60 årene har vært overrasket over å oppdage at the Big Bang ikke var en slags kaotisk ur-hendelse, men en svært velorganisert begivenhet som krevde enorm mengde kunnskap. Helt fra begynnelsen har universet måttet finstilles med ufattelig presisjon for at et liv som vårt skulle kunne eksistere. For eksempel mener Hawkins at dersom universitet sekunder etter Big Bang hadde utvidet seg med en hastighet som bare var en til hundretusen billioner langsommere, så ville det ha kollapset til en brennende kule. Den britiske fysikeren P. C. W Davies har beregnet at dersom tyngdekraften ble forandret med bare 1 til 10 etterfulgt av hundre nuller, ville livet aldri kunnet utvikle seg. Og oddsen mot at det i begynnelsen var gode nok forhold for dannelsen av stjerner, er et ettall etterfulgt av minst tusen milliarder milliarder nuller. Craig mener at dette blant annet gir rikelig støtte til konklusjonen om at det står en intelligent designer bak skaperverket og at alternative forklaringer ikke kan måle seg med den.
Men hva med muligheten for at denne fininnstillingen av universet kunne skyldes en tilfeldighet? Her mener Craig at presisjonen er så overveldende matematisk at det er dumhet å tro at det kan handle om tilfeldigheter. Den forbausende nøyaktige balansen i universet er en av grunnene til at Patrick Glynn oppga ateismen og ble kristen. Han er utdanna ved Harvard og jobber ved George Washington University. I boka ‘God: The evidence’ skriver han: “I dag peker de konkrete dataene sterkt i retning av Guds-hypotesen… De som vil opponere mot den, har ingen holdbar teori å stille opp med, bare spekulasjoner om usynlige universer.”
3. GUD GIR MENING TIL OBJEKTIVE, MORALSKE VERDIER. Hvis ikke Gud finnes, så fins heller ikke objektive, moralske verdier som er gyldige og bindene selv om noen tror på dem eller ikke. Holocaust vil for eksempel være galt selv om nazistene hadde vunnet, men uten Gud så fins ikke moralske verdier objektive på denne måten. Det betyr ikke at et menneske må tro på Gud for å kunne leve et moralsk liv, men hvis Gud ikke finnes da er moralske verdier bare produkter av en sosio-biologisk utvikling. Og det er det mange ateister som mener, ifølge Craig. Men moralske verdier blir redusert til noe lignende som tenner, hender og føtter, en dypere mening enn det er en illusjon. Hvis Gud ikke finnes, da er moral bare et spørsmål om smak, og utsagn som: ‘Brokkoli smaker godt.’ Å mene at å drepe uskyldige barn er galt vil også være et spørsmål om smak, for ‘jeg liker ikke drap på uskyldige barn.’
Hvis ikke Gud finnes, hva er da så spesielt med mennesket? “De er bare naturens tilfeldige biprodukter som har utviklet seg på et støvfnugg et eller annet sted i et sjelløst univers. Etter relativt kort tid er de dømt til å gå til grunne for all tid.” Fra et ateistisk synspunkt vil for eksempel voldtekt være ufordelaktig for samfunnet, slik at det blir laget et forbud mot det, men det beviser ikke at voldtekt er galt. Craig mener at vi egentlig dypt inni oss vet at objektive verdier virkelig finnes. Det er bare å spør seg selv om: ‘Er det å torturere et barn for moro skyld en moralsk nøytral handling?’
Så langt har jeg kommet i min vandring. Et spørsmål som er nærliggende å tenke når jeg skriver om dette er, hvordan kan du vite det sikkert? Det vet jeg ikke om noen kan. I dette andre kapittelet mener Bill Craig at til syvende og sist er det Guds ånd som gjør at vi virkelig kan vite om kristendommen er sann. Og det er som kjent noe du bare kan erfare, ikke fullt ut forklare. Så selv om jeg ser at det finnes rasjonelle grunner for Gud og for under, så tenker jeg det er sant, det en eller annen smart person har sagt: Du ser det ikke før du tror det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar