Godt nytt år 2022!

Som vanlig rundt et nytt år spør jeg Gud om å gi meg et ord for det nye året. I 2020 måtte jeg vente til årets aller siste dag før ordet kom. Gjennombrudd. Jeg fikk se hele året i retroperspektiv gjennom dette ordet, hvordan en begynnende uro tidlig i året ledet meg til å ta et av de største valgene jeg har tatt i livet mitt, flytte fra alt kjært på Bryne til en ukjent framtid i Bergen. Så dro jeg da, i januar 2021 og har hatt mitt første år der. Og 2021 ble et fantastisk år, og et helt forferdelig år, begge deler på en gang. Utfordringene ble større enn jeg kunne forestille meg, og hadde jeg visst det på forhånd, hadde jeg nok ikke turt å dra. Det er godt alt vi ikke vet på forhånd. Til tider har jeg følt at livet mitt er mer krig enn normalt liv, og jeg har ikke ant hvordan jeg skulle leve det. Ting på ting har slått meg ut. Samtidig har jeg truffet så mange folk jeg har blitt glad i, jeg har fått dype vennskap på kort tid, jeg har møtt så mye godhet, og små og store gleder rundt mang en sving har overveldet meg.

Men nettopp fordi de siste månedene har vært så tøffe ble jula en tid for å hvile ut etter krigen, og hente meg inn, for så, så smått begynne å kjenne på det å dra tilbake til Bergen nå. Vil også dette året bli like tøft? Vil jeg orke et år til med krig? Hvor lenge skal dette vare?

Så derfor er det så rart det ordet jeg følte jeg fikk for 2022. Det var på engelsk til og med. DELIGHT. Delight? “Something or someone that gives great pleasure, satisfaction or happiness.” “To give someone great pleasure or satisfaction.” Å glede seg, å fryde seg, er kanskje en litt svak oversettelse av et egentlig fantastisk ord. Noen kjenner bibelverset: “Delight yourself in the Lord, and he will give you the desires of your heart.” Ordet “delight” stakk ut og jeg har gått og smakt på hva dette ordet betyr for meg. Det passer ikke helt inn der jeg er, det kjennetegner ikke livet mitt slik det er nå. Så kom jeg på at jeg tror at det er antonymet, det motsatte ordet, til disiplin. Og det derimot er et ord jeg kjenner meg veldig igjen i. Disiplin er jo det som har fått meg gjennom mang en krise, og gjort at jeg har klart å gjennomføre ting jeg har satt meg fore. Det er det som har gjort at det har gått såpass bra på kinesiskstudiet som det har gjort. Fem timers studie hver dag, uansett hvordan jeg føler meg, uansett hva som skjer. Er det noe jeg kan, så er det å disiplinere meg. Men, disiplin, har jeg oppdaget, får deg bare så langt. Når den er slutt, hva gjør du da? Da er det jo bare over. Da er det ikke noe igjen. Og nettopp det har jeg følt på nå mot slutten av 2021, at disiplinen begynner å bli oppbrukt. Og hva gjør jeg da?

Derfor lurer jeg på om ordet delight kan være redningen for meg, kanskje det kan lære meg noe, kanskje det kan få meg ut av gamle mønster jeg har tråkket rundt i i lang tid. For hvis jeg kan glede meg i kinesisk, glede meg i livet, i Gud, i alt som er vakkert rundt meg, til og med i vanskelighetene jeg vet jeg kommer til å møte, så er det fremdeles håp for framtida, da er det en fortsettelse for meg i Bergen, da kan jeg klare å holde ut enda et år. Og da kan jeg kanskje lære å leve livet på en annen måte, fri fra gamle mønstre, fri fra det som binder meg og fri fra meg selv. Og i forhold til Gud, leve som om jeg var et barn, ta imot som en datter og glede og fryde meg i han som er faren min.