Kirken, det vakreste som fins

9. mars 2025

Med all kritikken jeg har hørt av kirken de siste årene, vil jeg bare si at min opplevelse er at kirken er noe av det vakreste som finnes. Ikke noe annet sted ser jeg mennesker tjene og legge ned sine liv for fremmede, gå en ekstra mil med mennesker de aldri har møtt, og lever i dype, forpliktende relasjoner i et fellesskap som de elsker så høyt at de til og med gir pengene sine til det.

Ikke noe sted har jeg opplevd slik en uselvisk kjærlighet som i kirken. Halve menigheten jeg går i, folk jeg kjenner godt, og andre jeg såvidt har snakket med, kom og ville høre meg fortelle om Kina en ettermiddag i Arna, om et land som ikke egentlig angår noen av dem, de stilte masse spørsmål og hadde kommentarer og ville forstå hvem dette folkeslaget er. Og hvordan jeg hadde hatt det. Og hva vi kunne gjøre for dette landet. Etterpå ville alle være med i en lang forbønnsstund for Kina med ekte entusiasme og kjærlighet til et land de ikke kjenner og sannsynligvis aldri vil dra til.

I går var jeg en hel dag på en samling i en kirke med kjente og ukjente mennesker fra både inn- og utland. Hele dagen ser jeg kjærlighet mellom og på tvers av de ulike gruppene; kurdere, latviere, norsk ungdom, forskjellige menigheter representert, hvordan lederne i time etter time ber for ukjente folk, ungdommer kommer fram for å be for de som ønsker det, og tålmodig lytter de til menneskers historier for å prøve og forstå, for så å legge hender på skulderen og be for dem. Det ble bedt for helbredelse av fysisk og psykisk lidelse, og for demonisk påvirkning (ja, kirken holder framdeles på med slikt!). Innimellom var det lunch og middag, og pizza som kom med foodora, og snacks og kaffi og samtale, barna spilte foosball i et siderom, og noen mødre skravlet på bakrommet.

På slutten av kvelden stod jeg bare langt bak i salen og betraktet alt med tårer i øynene, og følte meg varm i hjertet. Og aller mest kjente jeg på takknemlighet. Takknemlighet for å få tilhøre noe så vakkert, å få være med å bygge på en 2000 år lang historie, å være en del av noe så mye større enn meg selv i både gode og onde dager, å få legge ned meg selv til noe større enn meg og ta imot fellesskapet som er en gave av en Gud som er allmektig, hellig og skaper, og allikevel elsker oss og ser oss.

Det er helt fantastisk.

inska og 14 andre