Ord for 2025

Siste dag i januar 2025

Hver januar pleier jeg be Gud om et ord for det nye året og blogge om det her, og nå er det egentlig 52 minutt over midnatt og teknisk sett februar, men på en måte klarer jeg det akkurat siden det har vært fredag 31. januar, og jeg ikke har lagt meg enda.

Dette bloggeinnlegget er kanskje mest forståelig hvis du har en tro, siden jeg vet det er en del som leser det jeg skriver som kanskje ikke har det, men jeg skal prøve å bruke så enkle ord som mulig.

Vanligvis skjønner jeg ikke helt ordet jeg opplever at jeg får fra Gud hvert år, og det går en stund før jeg forstår det. Det året jeg fikk «skrive og synge» var det ikke noe som opptok mye av livet mitt akkurat da, men utover året fikk jeg mange sangjobber og jeg blogget mye. Når jeg ble spurt om å synge svarte jeg ja uten å tenke meg om, «for det var jo noe jeg hadde fått i januar at jeg skulle gjøre det året!» så da var det lett å ta valg rundt det. Da jeg fikk ordet «frihet» syns jeg det var et kjedelig ord å få, for - jeg var jo fri, var jeg ikke? Det gikk lang tid før jeg begynte å se hvor bunden jeg var, på så mange områder i livet. Et annet år fikk jeg ikke noe ord hele året, det kom ikke før 31. desember, siste dagen, og ble en oppsummering på hva det året hadde handlet om.

Men i år skjønte jeg med en gang hva ordet jeg fikk betydde. Ordet var

BARN

Det kan jo høres ut som et merkelig ord å få. Det er svært usannsynlig at jeg skal få et barn på noen måte, og utenom Jonah, nevøen min på 8 har jeg ikke så mange barn i livet mitt. Grunnen til at jeg skjønte med en gang ordet jeg fikk var at på noen måter har livet mitt blitt helt nytt. Mange av dere vet hvordan jeg har slitt psykisk med angst og depresjon, og også vært innlagt på Modum Bad. Mange av dere har vært del av prosessen og oppmuntret meg, og lest alt jeg har skrevet fra den tiden. Og noen av dere vet at livet mitt i mange mange år har vært beinhardt, fullt av tro, mer og mer frihet, store ting har skjedd gjennom meg, og med mange gjennombrudd og nære relasjoner, men uten at jeg har hatt det bra inni meg mesteparten av tiden. Det har vært mye smerte.

Og noen ytterst få av dere vet at Gud har løftet meg ut av mye av dette og gitt meg et nytt liv. Jeg trodde - siden livet mitt var så meningsfylt og sterkt, at det var nok, og at livssmerten måtte jeg bare godta. Jeg trodde at jeg alltid kom til å streve og jobbe hardt for Gud, for jeg elsket Han jo så høyt, men uten å føle det samme tilbake fra Han. Han elsket alle andre, men bare ikke meg. Jeg kunne i alle fall ikke føle det. Christina sa til meg her en dag at unge i dag hører for mye forkynnelse om «at de er verdifulle og at Gud elsker dem.» «Helt enig!» sa jeg, «men underlig nok, i alt det de hører, så er det så mange som likevel ikke har forstått det, som ikke føler det.» Dette var meg i 20 år. Før Jesus endret hele livet mitt ved å vise meg at Han elsker meg, at jeg påvirker han, at han berøres av min kjærlighet. Før jeg begynte å daglig føle Guds uendelige godhet mot meg, hvor Hans godhet mot meg vokser for hver dag. Før Han lærte meg at livet kan være lett.

Det startet med ærlighet med Gud, all min bitterhet, og ja, hat mot Han. I flere omganger. Deretter satset jeg alt. Så begynte jeg å ta imot denne altoppslukende kjærligheten, som på noen måter minner om en forelskelse. Denne har jeg nå levd i i over to år.

“But when you KNOW God loves you, there’s things to do!” sa mentoren min Ashley Pérez, til meg den gangen. Når jeg vet at jeg er forent med Jesus, ett med Han, og at Han bor i meg, og tror at Gud er god, da er det ting å gå inn i. Jeg er jo en ny skapning, og begrensningene jeg hadde før er der ikke lenger. Nå kan jeg gjøre alt, så mye mer enn jeg noengang ville tørre å drømme om før. Mye av bildet av Gud har endret seg, og like fullt min identitet, om hvem jeg er i Han. Alt har blitt nytt.

Og dette kunne jeg fortalt i timesvis om, for dette er over to års historie av livet mitt.

Så da jeg hørte ordet BARN skjønte jeg med en gang at å gå inn i dette nye ukjente, der er jeg et barn. Der er jeg ikke 46 år, og langt fra utlært, jeg har såvidt begynt. Og nå har jeg et helt år - minst - der jeg får lov å være nybegynner og barn. Falle og reise meg igjen og igjen. 2025. Jeg snakker veldig sjelden om dette, og kanskje er det vanskelig å forstå, men denne personlige historien med ordet BARN for 2025 var noe jeg ville dele med dere i begynnelsen av dette nye året.

Alle reaksjoner:

27Christine Louise Smith, Jorunn Andestad Langmoen og 25 andre

9