Å komme seg ut av strev

Bilde brukt med lovlige rettigheter

Da har jeg skrevet tre bloggeinnlegg om det åndelige mørket jeg opplevde da jeg ble syk, og hvordan følelsen av Guds kjærlighet forsvant fra livet mitt, men også hvordan Han viste meg at jeg trengte å åpne opp for mennesker, og lære å la meg elske av dem. Dette er det vanskeligste et menneske kan gjøre, sa Karsten Isachsen på dødsleiet, og var noe han selv hadde gjort altfor lite av. Om det tok meg mine første tjue leveår å lære å følge Jesus og lyde Han og tjene mennesker, så tok det de neste tjue årene å lære meg å la mennesker elske meg, så vanskelig har det vært. Og jeg er nå i dag uendelig takknemlig for at Gud "tok bort" sitt nærvær slik at jeg ble "tvunget" til å slippe mennesker inn, og også at Han lot meg skli ned av fanget slik at troen min kunne modnes.

Takk til alle dere som har lest. Jeg skulle gjerne hatt en samtale med hver enkelt av dere og hørt deres troshistorie, og hvordan dere opplever - eller ikke opplever - Guds nærvær i livene deres. Som nevnt før, er det jeg skriver for tiden helst beregnet for de med en tro, men alle er selvfølgelig velkomne til å lese. 

Det jeg ønsker å skrive om nå og litt framover er hva som skjedde i livet mitt etter disse årene, og hvordan livet mitt og troen er nå. Etter lang tid med mye mørke og fravær av Guds kjærlighet, hadde jeg valgt å ikke være et offer, bearbeidet det meste i livet mitt, jeg hadde fått uendelig mye hjelp og hadde de beste vennene i verden som stilte opp, og livet mitt var mye bedre. Jeg fungerte bra i jobb og sosialt, og jeg kunne slutte hos psykolog. Jeg flyttet til Bergen og startet et nytt liv og mestret livet som fulltidsstudent i verdens vanskeligste språk. Det var så lenge siden jeg hadde vært deprimert at jeg nesten ikke kunne huske hvordan det føltes lenger, Jesus og psykologien hadde reparert svært mye inni meg, og jeg klarte å regulere meg selv, og bygde nære relasjoner med de nye vennene jeg fikk i Bergen, spesielt i menigheten Influx. Livet mitt gjennom sykdom hadde alltid vært sterkt og meningsfylt, fordi Gud gjorde noe på dypet av meg, og brukte min svakhet på uendelig kreative måter, men nå følte jeg at jeg for første gang kunne stå på egne bein og takle livet uten stort sikkerhetsnett av psykolog, lege, sjelesørger, medisin, NAV, og familie og venner på stand by. 

Allikevel... ledet de harde kinesiskstudiene og mer sykdom (tinnitus) og personlige utfordringer meg til en ny burn out våren 2022. Det virket som om det ikke skulle være mulig for meg å komme ovenpå, og leve det livet jeg ville. Og da tinnitus kom ble jeg klar over (gjennom ny hjelp fra privat audiograf og audiopedagog i Oslo) at hovedårsaken trolig var stress i livet mitt, ja, mange år med strev. Jeg kjente et sinne mot dette stresset og konsekvensene det nå fikk for meg, og jeg skjønte at jeg måtte ta det på alvor, og at jeg ville ut av det, ut av denne sirkelen av stress. Men hvordan?!

Sent i 2021 hadde jeg opplevd at Gud gav meg 1. Korinterne kapittel 2 fra bibelen, som handler om å leve ved Ånden, og ikke ut fra vår egen natur. 

    "Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd... vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss... Og dette forkynner vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord vi har lært av Ånden... Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til..."

Et lys gikk da på inni meg, og ut fra dette skjønte jeg at jeg ofte levde fra sjelen min; tanker, følelser, sinnet (the mind), meningene, viljen min, og ikke fra Ånden, slik Jesus hadde kalt oss til. Jeg ble veldig nysgjerrig på hva forskjellen på ånd og sjel var, og hvordan jeg, som trodde jeg levde fra Ånden, tydeligvis ikke gjorde det, i alle fall ikke i den graden jeg kunne. 

Dette ble et stort vendepunkt i livet mitt, hvor jeg begynte å søke Gud for hva kropp, sjel og ånd virkelig var, og hvordan jeg kunne leve fra Ånden, og komme ut av strevet jeg hadde levd i i tjue år. 

Nå er det jo ingen hemmelighet at jeg kom meg ut av det, og har levd i enorm frihet i to og et halvt år, men hva som skjedde og hvordan tenkte jeg at jeg ville dele litt mer om etter hvert. 

ENGLISH BELOW - with help from chatgpt

Out of stress

I’ve now written three blog posts about the spiritual darkness I experienced when I became ill, and how the feeling of God’s love disappeared from my life — but also how He showed me that I needed to open up to people and learn to let myself be loved by them. According to Karsten Isachsen on his deathbed, this is the hardest thing a human being can do — and something he had done far too little of himself.

If it took me the first twenty years of my life to learn to follow Jesus, obey Him, and serve people, then it took the next twenty years to learn how to let people love me. That’s how hard it has been. And today, I am endlessly grateful that God "withdrew" His presence so that I was "forced" to let people in, and that He allowed me to "slide off His lap" so that my faith could mature.

Thank you to all of you who have read. I wish I could have a conversation with each one of you and hear your faith story, and how you experience — or don’t experience — God’s presence in your lives. As I’ve mentioned before, what I write these days is mainly aimed at those with faith, but of course, everyone is welcome to read.

What I want to write about now — and in the time ahead — is what happened in my life after those years, and how my life and faith are today.

After a long time filled with darkness and the absence of God’s love, I had chosen not to be a victim. I had worked through most of the issues in my life, received endless help, and had the best friends in the world who stood by me. My life was much better. I was doing well at work and socially, and I could stop seeing my psychologist. I moved to Bergen, started a new life, and managed life as a full-time student in the world’s hardest language. It had been a long time since I had been depressed — I could barely remember what it felt like. Jesus and psychology had healed so much inside me. I was able to self-regulate, build close relationships with new friends — especially in the church community Influx.

Even during illness, my life had always felt rich and meaningful, because God was doing something deep inside me and using my weakness in endlessly creative ways. But now, for the first time, I felt that I could stand on my own two feet and handle life without a major safety net — no psychologist, doctor, counselor, medication, welfare support, or family and friends constantly on standby.

Still… the intense Chinese studies, further illness (tinnitus), and personal challenges led me to a new burnout in the spring of 2022. It felt like it would be impossible to rise again and live the life I wanted. And when the tinnitus came, I realized (with new help from a private audiologist and auditory therapist in Oslo) that one of the main causes was stress in my life — yes, many years of striving.

I felt anger toward this stress and the consequences it now brought, and I realized I had to take it seriously — I wanted out. Out of this cycle of stress. But how?!

In 2021, I experienced that God gave me 1 Corinthians, chapter 2, from the Bible — which is about living by the Spirit, not from our own nature:

“But God has revealed it to us by His Spirit... We have not received the spirit of the world, but the Spirit who is from God, that we may understand what God has freely given us... This is what we speak, not in words taught us by human wisdom but in words taught by the Spirit... The "soulish" (Norwegian translation) person does not accept the things that come from the Spirit of God...”

A light turned on inside me. From this, I understood that I was often living from my soul — my thoughts, emotions, mind, opinions, and will — and not from the Spirit, as Jesus had called us to. I became deeply curious about the difference between soul and spirit, and how I, who thought I was living from the Spirit, clearly wasn’t — at least not to the extent I could.

This became a major turning point in my life, where I began to seek God for what body, soul, and spirit truly are — and how I could live from the Spirit and break free from the striving I had lived in for twenty years.

Now, it’s no secret that I did get out of it — and that I’ve now lived in tremendous freedom for two and a half years. But what happened and how it unfolded — that I plan to share a bit more about soon.