Hva gjør jeg i Taiwan?

ENGLISH BELOW 

Mange har spurt meg hva jeg i alle dager gjør i Taiwan? Er ikke det et litt random sted å dra ut av det blå? Og det var virkelig ikke gitt at jeg skulle dra hit. I april i år holdt jeg framdeles på å søke jobber i Kina og lete etter privatskoler, helt til jeg følte jeg skulle gi slipp på Kina, tømme hendene mine og åpne opp for noe helt nytt. Samme dag jeg gjorde det fikk jeg mailen som ledet meg til Taiwan og et helt nytt eventyr åpnet seg.

Selv om de snakker kinesisk her har jeg kjempet imot Taiwan fra jeg forstod at de brukte tradisjonelle tegn, i motsetning til Kina, som forenklet cirka 50 % av tegnene og gjorde dem mye lettere å lese. Jeg tok en titt på tradisjonelle tegn og frykten steg i meg (se bilder). Dette var jo komplett umulig å lære seg, jeg som allerede syns forenkla tegn var krevende å lære! Derfor, på grunn av frykt og manglende tro på meg selv, var det ikke før i april jeg åpnet opp for å gjøre det umulige. Men da muligheten kom til å være en del av misjonsorganisasjonen Ungdom i Oppdrag i Danshui, Taipei i Taiwan, kjente jeg sånn fred og glede ved å hoppe i det, til og med at dette kunne bli gøy. I et nu var motstanden jeg hadde følt mot Taiwan borte, og jeg kjente spenning ved å prøve dette umulige. 

Siden nivået mitt i kinesisk framdeles er lavt, kanskje Intermediate Low, og å kunne språket er så viktig for å få innpass i kulturen og bli kjent med folk, er det språkstudier jeg skal fokusere på, i alle fall den første tiden. Jeg er med i CLLT, Chinese Language Learning Team, som består av 12 andre nydelige studenter og fire fantastiske lærere, hvor vi studerer sammen, spiser sammen, noen av oss bor sammen, og snart skal vi også begynne og arbeide sammen. Dette kan være å besøke eldre og ensomme på eldresenter, lære engelsk til barn, starte lag i for eksempel fotball og bli kjent med universitetsstudenter.

Taiwan er et utrolig DIVERSE land, er mitt førsteinntrykk. Det er bare 5 % kristne, og troen har ikke fotfeste på samme måte som i Vesten. Landet er allikevel veldig religiøst, fra det jeg har lest og sett til nå, med buddhisme, daoisme og folkereligioner i en salig blanding. August er for eksempel ‘spøkelsesmåneden’ og taiwanesere går ut i gatene og brenner papirpenger (ikke ekte) for at pengene skal gå ut i åndeverdenen og forfedrene skal få noe å bruke. Så forfedredyrking er stort her.

Så dagene mine går dermed til å lære meg språk og bli kjent med folk og kultur. Gjennom boka Rebel Island får jeg en grundig innføring i taiwanesisk historie fra de bare var urfolk på øya. Og jeg kjemper daglig med meg selv for å tro at jeg kan klare å lære meg dette språket. Som jeg har sagt til flere av dere før, det føles som å gå i krigen hver dag! Etter å ha holdt på med dette språket av og på i seks år, har jeg fremdeles ikke hatt noe gjennombrudd. Det er en dag for dag vandring i å ha tro på meg selv, så vel som å lære meg et nytt språk! 

With help from ChatGPT:

Many people have asked me what on earth I am doing in Taiwan. Isn’t that a rather random place to go out of the blue? And it really wasn’t a given that I would come here. In April this year, I was still applying for jobs in China and looking for private schools, until I felt I needed to let go of China, empty my hands, and open up to something completely new. On the very day I did that, I received the email that led me to Taiwan, and a whole new adventure opened up.

Even though they speak Chinese here, I had resisted Taiwan ever since I realized they used traditional characters, unlike China, which simplified about 50% of the characters and made them much easier to read. I took a look at the traditional characters, and fear rose within me (see pictures). This was completely impossible to learn, I, who already found simplified characters challenging! So, because of fear and lack of confidence, it wasn’t until April that I allowed myself to attempt the impossible. But when the opportunity came to be part of the mission organization Youth With A Mission in Danshui, Taipei, Taiwan, I felt such peace and joy in taking the leap — even feeling that this could be fun. In an instant, the resistance I had felt toward Taiwan disappeared, and I felt excitement at trying the impossible.

Since my level of Chinese is still low, maybe Intermediate Low, and being able to speak the language is so important for gaining access to the culture and meeting people, language studies are what I will focus on, at least for the first period. I am part of CLLT, the Chinese Language Learning Team, which consists of 12 other wonderful students and four fantastic teachers. We study together, eat together, most of us live together, and soon we will also start working together. This can include visiting elderly and lonely people at care homes, teaching English to children, starting teams in activities like football or getting to know university students.

Taiwan is an incredibly DIVERSE country, that is my first impression. Only about 5 % of the population are Christians, and faith doesn’t have the same foothold as it does in the West. The country is nevertheless very religious, from what I have read and seen so far, with Buddhism, Daoism, and folk religions in a vibrant mix. For example, August is the ‘Ghost Month,’ and Taiwanese people go out into the streets to burn paper money (not real) so that the money reaches the spirit world and ancestors have something to use.

So my days are spent learning the language and getting to know the people and culture. Through the book Rebel Island, I am getting a thorough introduction to Taiwanese history, from when they were only indigenous peoples on the island. And I have a struggle with myself daily to believe that I can learn this language. As I’ve told some of you before, it feels like going to war every day! After studying this language on and off for six years, I still haven’t had a breakthrough. It is a day to day challenge to believe in myself, as well as learning a new language!