Jeg reiser på retreat

I dag reiser jeg på stille retreat. Jeg tar bilen og kjører innover mot Mosterøy for å være i stillhet i naturskjønne omgivelser. Jeg lurer på om jeg skal ta med mobilen og legge den igjen i bilen, eller la den være igjen hjemme. Skal jeg bare satse på å finne det, eller måtte spør meg fram som i gamle dager? Kanskje jeg må ta med adressen og telefonnummer på en lapp? Ringe på en dør og spør om å låne telefonen?

På Mosterøy, nær Utstein kloster blir jeg i noen døgn for å finne stillheten, i og rundt meg selv. I dag etter dag skal vi være helt stille, til og med under måltidene. Det er første gang og jeg kjenner ingen.

Hva er retreat? 

Faktisk så vet jeg ikke helt enda. Selv om jeg ikke har vært på et før sammen med andre har jeg reist på egne «retreat» på hytter før, en dag eller to eller fem for å være helt alene og uten lyder rundt en. Jeg vil tro retreat er noe sånn, bare alene sammen med andre. Drevet av en lengsel etter å komme bort fra hverdagen og alle stemmene rundt en, å være mer i ett med naturen, og kjenne på lengselen etter Gud, å være stille nok til å høre han snakke, og i pakt med seg selv til å kunne svare tilbake. Jeg tror retreat er å komme avsides, å meditere, gjerne på bibelvers, å gå til gudstjeneste med nattverd og sitte i stillhet sammen rundt et middagsbord. Å være sammen uten å åpne munnen, men kjenne på den samme lengselen, og noe dypere inni en selv.

Det er en ting å være stille på ei hytte for en selv, en annen med stillhet sammen med 12 andre til stede. Det er absolutt ikke i min natur og jeg lurer på hva jeg begir meg ut på. Vil hele situasjonen bare føles totalt “awkward”? Vil jeg lure på hva de andre tenker om meg? Vil jeg ha lyst til å skravle med dem hele tiden?

Jeg tror retreat handler om å se innover, og oppover. Jeg tipper det kanskje tar noen timer, kanskje så mye som en hel dag før jeg faller til ro, at så mange tanker må svinne hen før jeg bare kan være til stede. Eller kanskje vil nettopp stillheten jeg hører da gjøre at nye tanker kommer fram, kanskje vonde følelser som jeg er for travel til å legge merke til, eller problemer jeg ikke har visst om før? Jeg forventer nesten at jeg vil møte meg selv i døra, og gruer meg litt til å se hva som er bak den.

Jeg føler meg ikke veldig høy i hatten, men jeg reiser i alle fall. Jeg kan jo i alle fall prøve, sjekke det ut og se om jeg kan legge av meg litt av rastløsheten og ta med meg fred tilbake igjen.