Foto: Arenan
Hvorfor holder vi det så privat her hjemme? Tro er jo noe alle gjør. Vi tror alle på noe. Og om du sier du ikke tror på en gud, så tror du kanskje på mennesket? Eller menneskerettigheter? Eller på det gode i mennesket, at meningen med livet er at vi skal være gode og snille med hverandre? Hva med, du tror at det ikke fins en Gud?
Uansett, jeg skulle ønske vi kunne snakke mer åpent om tro. Hva vi personlig tror på, og tviler på, og hvilken vandring vi er på i forhold til dette. Og kanskje jeg må begynne med meg selv. Jeg har skrevet om min tro flere ganger her på bloggen, for eksempel i forbindelse med påske, eller at det kommer fram i innleggene mine. Men som regel har jeg blogget mest åpent om det når det er en spesifikk anledning, som for eksempel 1.påskedag, da vi som kristne tror at Jesus stod opp fra døden og ble levende igjen. Egentlig er jo dette ganske sprøtt. Jeg og mange med meg tror på svært overnaturlige hendelser. Mye med troen min er ganske ekstremt, og jeg må virkelig ha - ja, nettopp tro - for å kunne tro på det jeg gjør.
Men som sagt, jeg skulle ønske vi kunne gjøre dette mer hverdagslig. At det var lettere for meg å spør folk om hva de trodde på, uten å føle at jeg invaderte privatlivet deres. At jeg kunne fortelle det til folk enten jeg hadde kjent dem lenge eller ikke, som noe helt naturlig. Og jeg skulle ønske det var lettere å være uenige om det, og at jeg med frihet kunne si at jeg mener at det jeg forteller er sant, hvilket også indikerer at jeg tror at noe er usant.
Tro er virkelig en interessant ting. Og spesielt fordi den alltid må utvikle seg. Daglig opplever vi noe som forandrer måte vi ser ting på, og hvordan og hva vi tror på. Den kan strekkes og tøyes og endres, og på en måte bli mer spisset og nesten renset, eller bli mer utvannet og utydelig. Jeg tror den er en større del av hvem vi er enn vi antar, og er mer et kompass for hvordan vi lever livene våre enn vi kanskje tror.
Noen blogginnlegg jeg tidligere har skrevet om tro:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar